Jeg skulle strikke tova votter til personalet i Mr. Melkebarts barnehage. Jeg strikket i vei, i Fritidsgarn, maskeantall regnet etter et par votter mamma har i samme garn. Tre par ble strikket, og tiden var inne for toving. Kanskje kunne jeg vært smart og bare tovet ett par først, for å se hvordan det gikk. Men dette var onsdag kveld og de skulle helst være ferdige til fredag, og derfor tok jeg sjansen på å kaste alle tre i maskinen med ei dongeribukse.
Resultatet ble tre par herlige, myke, tova votter, bare litt for små..... Det røde paret passer mine små hender, men jeg skjønte raskt at ingen av disse ville kunne strekkes nok til å bli gaver til de tre damene i barnhagen.
Hva gjør man da på en onsdag kveld, når man helst burde ha gavene klare til fredag morgen??
Jo da, man finner 6 nøster Nepal og pinne 4 mm, og strikker luer! Nærmere bestemt Traveller's Hat. Og så nistrikker man hvert ledige minutt (bra jeg er busspendler!!), og så har man tre ferdige luer torsdag kveld! Fine, myke, varme, gode luer!
Og de tre damene var fornøyde, og jeg var fornøyd som til slutt fikk lagt igjen en liten hilsen til de tre damene som passer på min dyrebare skatt hele dagen!
Til slutt et lite bilde av noe av det som har dukket opp i adventskalenderen de siste dagene: Litt garn, litt te og sjokolade, maskemarkør, strykemerke, knapper og rundeteller!
Så flotte både votter og luer, du er jammen rask på pinnene! Kjedelig med for mye toving, men noen vil de vel passe :) God jul!
SvarSlettToving er risikosport, det har jeg ofte sagt når resultatet ble annerledes enn forventa. Nå bruker jeg vanligvis Vamsegarn, og da vet jeg hvordan det blir, stort sett.
SvarSlettMen jammen snur du deg fort! Fine luer i full fart. Imponerende! Jeg fikk også lyst til å strikke ei slik lue. Takk for link til mønster!
Klem fra Ingunn